og så bare revner den. liksom.
2010 februar 8
Alle som noen gang har hatt et par favorittjeans vet akkurat når det begynner å nærme seg krise. Det er selvfølgelig når den jeansen aldri har vært bedre å ha på, den er så myk og god og behagelig…og man har egentlig aldri lyst til å ta på seg noe annet.
Krise.
Det er da det går hull på den. Først bare et lite. Det overser man. Så blir det et hull til. Og enda ett. Så lapper man. Nytt hull. En liten revne. Ny lapp. Og sånn fortsetter det. Helt til man en dag må innse at man har sydd en helt ny bukse utenpå den gamle.
Da er det på tide å kjøpe en ny.
Hadet jeans, nå er det slutt. Eller kanskje man kan beholde deg til oppusningsbukser…? Kanskje?
Ser for meg en velformet bak som fyller ut jeansen og da må det gjerne sprekke litt…
Jeg har selv en bukse jeg bare nekter å kvitte meg av med pga hull som ikke kan bøtes. Jeg bruker den kun hjemme.
Kjenne til det. Mi yndlingsbukse som gav meg kjempefin rumpe revna på innsida av låran, på begge sia.
Også har æ aldri funnet samme type igjen. Dumme buksa.
Ah! Og akkurat nå slo det meg! Du skal stå, jeg skal stå – hurra!!!
mhmhmhm. tre bukser som er sendt til skredder to ganger hver. de er ikke til å redde så hun sist gang jeg var inne. min siste beste bukse var så myk. god. formet. fin farve. lang nok i beina og høy nok i livet. alle som så meg bruke den sist gang jeg lekte med bikkja fikk også et stort glimt av trusa da jeg satte meg ned på huk.. ;p
Når jeg tenker på alle favorittene jeg har tatt vare på med tanke på oppussing og fordi de tross alt var alt for kjære til å kaste… så kunne jeg Snublende lett ha endt opp med å pusse opp en 5 – 6 hus… minst…
Men det har jeg jo slettes ikke tid eller lyst til…
Det holder i massevis med Præriehuset – Snublende fort går det heller ikke…
Kom rett å slett i tanke om at man muligens skulle være litt tullerusk og kaste et par eksemplarer… av den eldste årgang…
)
Heller det en å finne ut at de muligens… har …. krympet noe… der de ligger pent brettet i bunken sin
Juppsi!
Hmmm….