Livet er fullt av nye porter, nye gater, – og hundre tusen stjerner du aldri har sett. Kast håndkleet, det er greit nok – men gå videre, og glem aldri å se deg om etter nye muligheter.

De finns. Tro meg.

Det du hadde trengt var å fly så langt nord som du kommer på dette fastlandet.. så hadde jeg henta deg på flyplassen.. Så hadde vi dratt innom en eller annen butikk og kjøpt det vi trengte og lagt i vei innover vidda m snøscootern (har jo fortsatt bare en hund så d hadde gått tregt om hun skulle trukket oss og bagasjen vår) til vi kom opp til gamma vår.. Vel fremme hadde vi fyrt i ovnen, og når det mørknet hadde vi tatt med oss reinskinna ut og lagd bål og bare ligget på rygg der ved bålet og sett på himmlen langt unna all annen lysforurensning som ødelegger det naturlige himmellyset..
Så hadde vi fått ut all dritten om menn og forhold før vi bestemte oss for å ta scootern og kjøre ned til puben for å sjekke livet der.. (helt sant.. her kan man sette seg på scootern og kjøre til puben etter lovlige løyper)
Tør vedde på at DET hadde vært en tur du hadde husket resten av livet, men alle sydenturer etter som årene hadde gått hadde blandet seg sammen til en lang sydenferie

Undertegnede: DET hadde vært noe det! Hadde sikkert ikke glemt den turen så fort nei. Men det er vel litt lite sol og sommer der oppe nå?

Undertegnede: debet er kredit på livets landevei f.eks?
Tja, det ser litt lysere ut igjen nå. Jeg er sjelden knekt lenge av gangen. Og litt godt å ha det vondt i blant, så kjenner man bedre hvor godt det er når det ikke er vondt.

Godt å vite at det finnes noen der ute som har tro på Undertegnede, altså meg.
Jeg vurderer sterkt å få meg nytt pass, og så stikke en tur sydover rett etter revisjonen er ferdig. Men det blir kanskje bare med tanken, for nå kom jeg på at jeg egentlig ikke liker å fly…
Men jeg skal kanskje gjøre det allikevel. Såh!

Ulmis har tro på deg, vettu. Klart han har! Har han vel alltid hatt. Og kommer han vel alltid til å ha!

Ulmisen sender bare alle beste tankene han har – og gleder meg til du er back for fullt i blogginga.

Jeg sender en klem over skjermen.

Undertegnede: takk, det er så deilig med litt klemming når man er nede
Fankern og, jeg som er så godt i gang med det der sminkeprosjektet mitt også!

Undertegnede: mm, Mari, ikke gøy akkurat nå. Men det måtte liksom skje. Får se hvordan det blir fremover, tror uansett at brudd var det riktige her og nå. Men fy pokker som det svir allikevel! Og takk, takk for at du er innom..

Håper du ikke mister troen for alltid, det er ikke livet verdt

Undertegnede: hei,hyggelig med melding fra deg Hanglete forhold er så slitsomme…helt til man vet hvor veien bærer. Håper det går bra med deg/dere, uansett hvordan det går da..
Troen på “et eller annet” kommer vel tilbake en gang, men det frister utrolig lite akkurat nå.