Hva? Ikke en eneste spamkommentar i hele dag? Ikke i går heller. Snøft, hvor attraktiv er man da liksom, når man ikke en gang tiltrekker seg en spammer. Ikke så veldig.
Nei, dette tvinger frem en sjokoladetest tror jeg. Det må da ha kommet noe nytt og uspiselig noe på markedet etter den der fæle sjokolade med lakrisbiter havnet i Undertegnedes mage. Ok, jeg skrider til verket. På med refleks. Og joggesko. Undertegnede går ned til senteret. Og hjem igjen. Forhåpentligvis med noe snasent snacks i lomma. Jeg burde ta med kamera for å dokumentere, men det vises så voldsomt hvis man blitzer ute nå som det er så mørkt. Man bør ikke tiltrekke seg for mye oppmerksomhet når man skal ut på slike farefulle oppdrag. Tror undertegnede.
Jeg hater jobben min. Eller mer lokalene vi er i, og de folkene som er rundt meg der. Selve jobben er helt ok. Æsj, at ikke bare de fleste andre der kan slutte, og jeg kunne få hjemmekontor. Sukk, da hadde alt vært greit.
Jeg hater bilen min. Det stikker jerngreier ut over alt i setet på den nå. Eller stikker ut? Ikke ut ut liksom, bare sånn ut inni selve setet. Vondt å sitte på er det i hvertfall. Nei tenk, det går ikke an å stå og kjøre i den, for lavt under taket. Æsj, at ikke bare noen kan gi meg masse penger sånn at jeg kan kjøpe en nyere litt fortere enn det går å spare til den selv. Sukk, da hadde alt vært greit.
Jeg hater vennene mine. Eller hater? Ikke akkurat hater da, jeg syns bare de er så ufattelig kjedelige for tiden. Æsj, at ikke bare noen kan finne på masse gøy, og så kan liksom liksom LIKSOM bare alle ha lyst å bli med på akkurat det. Sukk, da hadde alt vært greit.
Jeg hater spetti. Ja, sånn der spaghetti og kjøttbollegreier på boks. Jeg vet jo at jeg hater det, allikevel så står de boksene der i butikken når jeg er kjempesulten, og da kortslutter hjernen min og tenker “nam, så lettvint”. At ikke de bare kunne bytte design på boksene sine, og skrevet “KUNSTIG SMAK” over hele. Da hadde jeg klart å stå i mot tror jeg. Sukk, kanskje alt hadde vært greit da.
Jeg hater naboen min. Ikke alle, bare hun under. Hun ROTER sånn. Greit nok, hun flyttet inn i høst, men nå snakker vi om et par måneder siden. Og der nede, der hvor vi andre også må gå for i det hele tatt å komme ut av vår ringe bolig, vel, der nede ligger det altså madrasser, skostativ og masse sekker fulle av drit. Ut over det hele. Mange ganger har det ligget rett foran døren til Undertegnedes bod. Da hater jeg enda litt mer, og slenger det rett foran naboens egen dør. Barnslig kanskje, men jeg ville trodd at vanlige mennesker skjønte at andres dører ikke skal sperres med søppel. Andre menneskers søppel altså. Æsj, at ikke folk bare kan få kastet søpla si, da hadde alt vært greit. Kanskje.
Jeg hater The Beatles. Og grønne erter. Tepper av akryl som gjør at man får støt når man går på de. Folk som kjører alt for sakte og alt for fort. Jeg hater høye bensinpriser. Og folk som skal klemme på alle brødene i butikken, for så å gå videre uten å kjøpe noe. Som om alle vi andre er skikkelig dumme som ikke skjønner at det virkelig absolutt ikke finnes et eneste brød av bra kvalitet i den butikken. Deretter tar de hele runden gjennom frukt og grønnsakene, og klemmer i stykker alt der også. Til slutt står de i kassa med en 6-pack øl og et youghurt-beger. JEG HATER YOUGHURT! Og ikke minst SKYR. For en misvisende reklame. SKYR liksom, det ser ut som det skal smake litt fruktig og godt. Det smaker bare surt. Jeg hater det.
Mest av alt hater jeg mørketida. JEG HATER DET! Verden er så inn i granskauen usmart på det området der. Her går vi store deler av året og har det alt for lyst, for så å gå i stummende mørke resten av tiden. Hva om verden bare kunne bikket bittelitt på gamle inngrodde vaner, og fordelt lyset jevnt ut over hele året? DA hadde alt vært greit. Jo, da hadde virkelig alt vært greit.
Jaja, noen ganger må man bare få det ut. Liksom liksom.
ps: liksom.
ps2: jeg hater lange blogginnlegg også.
ps3: dobbeltliksom.
Undertegnede var aldri noen stor Madrugada-fan. Ikke skjønner jeg hvorfor, for når jeg hører Sivert synge nuh, så syns jeg det meste er aldeles strålende. Jaja, en dum idè kanskje å like et band etter at de er oppløst for evig og alltig. En fattig trøst at Sivert Høyem med band nå turnerer land og strand. Jeg opplevde han i Moss her en gang i forrige uke. På Parketateret. En bra konsert. Ikke fantastisk, bare bra. Men man klager da ikke, det var nok Undertegnede som ikke var helt i form.
Gi meg en dag fri uten noe spesielt å gjøre, og jeg er solgt. Alle vet jo at det eneste fornuftige som vises på TV på dagtid er TV-shop. Jeg klarer ikke la være å se hva de finner på fra gang til gang. Så også i dag. Hvem kan motstå denne korte veien til lykken? Ikke Undertegnede i hvertfall.
Er det grunn til å bli skeptisk når det står:
trening for hele mageområdet, 360 grader rundt.
Har folk virkelig mage hele veien rundt altså? Nuvel, dette må forskes på. Jeg kjøpte selvfølgelig en. Håper den dukker opp når jeg er hjemme igjen over helgen. Ajajaja, så moro dette skal bli!
Hvis verden var rettferdig ville det vært like enkelt å spare penger som det er å bruke dem opp. Verden er ikke rettferdig. Det er pengene som bestemmer.
Undertegnede driver ganske iherdig og sparer til en litt nyere bil. Undertegnede hater inkonsekvens. Særlig hos penger. Og spesielt akkurat nå.
Jo, Undertegnede bruker tid på å finne seg en ny hobby. Jeg har hørt svært kritiske røster i min nærmeste krets ytre at det livet jeg visstnok lever ikke på noen måte kan være bra nok. Nuvel, hvordan kan noen være lykkelig med å tilbringe så mye tid i sitt eget selskap? Klart, INGEN er jo det. Samme om de selv sier at de er det.
Du vet, det er alltid de andre som vet best.
Undertegnede er interessert i mye rart. Jeg liker å lese. Såpass mye at jeg omsider har skjønt hva biblioteket er til for. Jeg er nå den stolte eier av et splitter nytt lånekort. read more…
Det gjør like vondt å bli truffet av en EL-bil som av en helt vanlig bensindrevet bil.
Dessuten, man får faktisk støt av EL-biler. Jaja, den siste der er bare for de viderekomne i språkverdenen.
Nei, det her er ikke et innlegg i JanThomas-stil. Absolutely not.
Undertegnede bare lurer litt. Som vanlig.
Når jeg kjører bil, som jeg jo gjør i blant, så ser jeg ofte noe som for meg virker en smule snodig. Folk røyker mens de kjører bil. De trekker inn røyken, dypt inn i lungene sine, før de stikker hånden med røyken i – ut av bilvinduet. De vil altså ikke at det skal lukte røyk av bilinteriøret.
Med andre ord er bilinteriøret høyere verdsatt enn deres eget interiør – lungene? Undertegnede skjønner ikke helt logikken. Som vanlig det også.
jaha? hvorfor vet alle om det da?
Pøh, det kan jeg visst det, det er bare ikke alltid jeg kan navngi det jeg lager. Og hvem ler sist sier Undertegnede. Trolig er det meg. Kunsten å late som man ikke kan lage noe særlig med mat, kommer jo godt med når man helst vil spise ute. Det er mye lettere å overtale sin kjære til utemiddag når han egentlig tror det bare er flaks de gangene han får noe godt å spise i heimen.
For noen år siden jobbet Undertegnede som selger. Der ble det støtt og stadig arrangert salgskonkurranser, og nær sagt selvfølgelig(hehe, jeg tåler jo ikke å tape!) så vant min avdeling noen ganger. En gang endte vi opp med hver vår kjøkkenmaskin av giganttypen. Den har stått pent innpakket i eskene sine(flertall ja), helt til jeg flyttet i våres. Nå er alt pakket opp. På tide å teste? Ja. Ferdig med testingen nå da, bildebevis følger litt lenger nedi her.
Greia er bare, at til denne kjøkkenmaskinen så fulgte det med en uhorvelig mengde ekstrautstyr. Blender er fint, juicepresse er fint. Men altså, pølsehorn og kjøttkvern…og et slags moseapparat? Jeg ser ikke for meg at jeg skal komme hjem bærende på en halv elg med det første, så hva i alle dager skal jeg med alt det utstyret?
Tre pølseskinnet inn på pølsehornet. Fyll kvernhuset med farse. Kjør maskinen på lav hastighet. Dra ut pølseskinnet etter hvert som farsen fylles i.
Står det kjekt i bruksanvisningen. Undertegnede vet med seg selv at det der aldri kommer til å skje i hennes hjem. Ikke hvis hun får bestemme. Og det får hun, det er tross alt hennes hjem.
Så derfor, skulle du sitte der med en Electrolux Assistent(reklame, ja jeg vet, men det er liksom nødvendig)…uten ekstrautstyr, og kjenne at dette virkelig er noe du trenger. Pølsehorn og kjøttkvern altså. Vel, gi lyd fra deg her, så kan du få det. Av Undertegnede.
Og her kommer den fabelaktige matbloggingen. Først brukte jeg kanskje tre kvarter på å montere sammen de delene av maskinen jeg trengte, og enda fikk jeg det ikke til. Men det virket på et vis. Glemte å ta bilde av melet. Og alt det andre. Og maskinen. Men her er deigen:
Under plast selvfølgelig, her jukser vi ikke med hevingen. Eller esingen. Vi jukser ikke uansett.
Her deler vi. Litt i hvertfall. Som den gode matblogger jeg er, glemte jeg selvfølgelig å ta bilde av alle delene av deigen. Men tro meg, det ble ganske mange boller.
det ser ikke så godt ut, men det blir det om litt.
Og sist men ikke minst, her stekes det. Og får du øye på ei bolle i bakgrunnen, så er det sikkert Undertegnede som ikke skjønte at det ble gjenskinn i ovnen.
smaskens! Å joda.
Nuvel, vi tenker å fore en hel arbeidsplass med boller. I morgen. Hele verden bør egentlig angre på at de ikke jobber der Undertegnede jobber. Men …kremt…selv er jeg litt glad for at jeg ikke må fø på hele verden med bare et par poser med boller. Det finnes folk i en helt annen bransje som trolig er flinkere til å spre lite mat på tusenvis. Har jeg hørt.
PS: hvis du virkelig vil ha det pølsehornet, så er det en fordel om du ikke akkurat bor på verdens ende. Med mindre det er Tjøme, i såfall er det greit.
